event-countdown-pro

Hva har skjedd siden fjorårets konferanse ble avsluttet?

Fôring av laks i oppdrettsmerder skjer i dag hovedsakelig ved hjelp av luftdrevne systemer, hvor fôr blåses fra siloer på en fôrflåte gjennom lange plastslanger til merden. Dette systemet har flere utfordringer, inkludert utslipp av mikroplast, høyt energiforbruk, støy og hyppige problemer med tette slanger og slitasje. Et lovende alternativ er vannbåren transport av fôr, der fôret fraktes med vann fra fôrflåte til fisken. Dette systemet er imidlertid fortsatt nytt og krever mer dokumentasjon, spesielt når det gjelder fôrtildeling og utfôringsdybde. Vannbåren fôring kan også gi betydelige økonomiske og miljømessige fordeler, spesielt i fremtidsrettede driftsformer som havbruk til havs. Vi i LetSea jobber med egeninitiert og anvendt forsking, og skal se på fordeler og utfordringer med disse metodene sett opp mot hverandre.

Vi opplever nå en tid hvor nye digitale teknologier og nye versjoner av KI-verktøy introduseres hyppig, og vi alle kjenner at KI kommer til å løse våre utfordringer og behov på nye måter - men vi ser ikke helt hvordan - og utviklingen går raskt. Vil du henge med i tech-svingene? Ønsker du å hente ut konkrete gevinster fra kunstig intelligens? Da er det særlig én ferdighet du bør ha: Digital forestillingsevne. Helge Dahl-Jørgensen fra Digital Norway vil snakke om fremtidens digitale kompetanse behov, og hvorfor det blir så viktig at ledere og ansatte utvikler og trener sin «digitale forestillingsevne

Akvakulturnæringen er underlagt en omfattende offentlig regulering. Den reguleres av 6 ulike departementer, 9 forskjellige lover, 344 paragrafer, 7 ulike tilsyn og nærmere 6000 kontroller pr år, omfattende rapporteringsplikt og byråkrater som tar driftsoperative beslutninger som gir store konsekvenser for daglig drift. Hvordan reguleres det i dag, og hvordan ser fremtidens forvaltning av akvakulturnæringen ut? Hvordan reguleres det i dag, og hvordan ser fremtidens forvaltning av akvakulturnæringen ut? Dette er hva Caroline Navjord i Arctic Lumi og Halvdan Mellbye i SANDS skal snakke om.

For åtte år siden hadde Norsk Kylling flere utfordringer med dyrevelferd, kvalitet, og utslipp. Men da REMA 1000 kom inn som eier, fikk også selskapet ny retning. I 2016 lanserte selskapet visjonen om å bli verdens beste næringsmiddelverdikjede, og med det startet selskapet en imponerende forbedringsreise. På kort tid har Norsk Kylling byttet kyllingtype, gått over til dyrevelferdsstandarden ECC, bygd nytt slakteri og rugeri. Selv om investeringene har kostet, har de også gitt store forbedringer på dyrevelferd, produksjonstall, og utslipp. I fjor fikk Norsk Kylling Næringslivets klimapris, og i mars 2024 ble Solvinge for andre år på rad kåret til Norges mest bærekraftige merkevare for kylling. I dette innlegget vil Hilde dele Norsk Kylling sine erfaringer fra hvordan det er mulig å gjøre store endringer på kort tid.